Csiriz försvarar flocken

av Bjørn Olav Andersen

 

I går kveld skulle vi en tur opp på en ny fjelltopp. Fårene er nå sluppet i noen av de områdene vi hittil har brukt, så vi fulgte en av sauebøndenes råd om hvilke områder jeg nå kan slippe hundene.

Vi gikk over ei stor myr (träsk?) på vei mot toppen. Alle fire løp løs, og var opptatt med sitt. Plutselig hører jeg et hyl ifra Helyes og de tre andre setter kursen mot henne. Csiriz var et par hundre meter unna Helyes, og jeg tror ikke jeg noen gang har sett henne løpe så fort. Helyes ble angrepet av en grevling. Da jeg kom frem var kampen i full gang.

Jeg fikk de to unghundene og Lille My unna, men hadde ingen mulighet for å få skilt Csiriz og grevling - to hissige kamphaner, med masse tenner, knurring (morring?) og hvesing. Etter en lang kamp fikk Csiriz overtaket, og forsøkte å knekke nakken på grevlingen, men på grunn av grevlingens utrolig sterke muskulatur hadde hun ingen sjans, og etter en stund skiftet hun tak, og tok kvelertak på den. Til slutt fant jeg en sten, og knuste skallen på grevlingen for å være sikker på at den ikke skulle lide mer. (Siste tur uten kniv)

Det var en opprivende hendelse for hund og eier - jeg er veldig glad i grevlinger, og med tanke på grevlingens styrke (10-15 kg med steinharde muskler), hurtighet og kampvilje var jeg selvfølgelig livredd for hva som kunne skje med Csiriz. Hun var fullstendig utslitt etter kampen, og mens hun lå og hev etter pusten kunne jeg konstanter ett dypt hakk i underkjeven, og et lite over snuten.

I morges var vi hos vetrinæren - det ble tre sting i underkjeven og ett på snuten. De andre hundene har merket at Csiriz har vært skadet, og har ikke veket fra hennes side i natt og i dag. Lille My sov for sikkerhets skyld oppå Csiriz. Og da jeg gikk ut med Zeus og Lille My i dag, lettet bare Heldig litt på hodet - hun viste tydelig at hun skulle være hjemme og passe på Csiriz. Vanligvis forsøker hun å mase seg til å være med.

Jeg har virkelig fått erfare Kuvaszens vilje til å forsvare flokken med dødsforakt, og det har vært rørende å se den omtanken resten av flokken har vist Csiriz. Vetrinæren mente også at jeg hadde handlet riktig når jeg ikke gikk inn å forsøkte å skille Csiriz og grevlingen, og når jeg hadde brukt det jeg hadde for hånden for å være sikker på at grevlingen var død.

Hilsen Bjørn Olav

 Detta hände 2008.

-  -  -

Några veckor senare angrep två vorstehs en grävling i samma trakter. Den ena hunden dog och den andra blev allvarligt skadad.

Tuffa Csiriz.

 

Startsida