Csiriz och ugglan

av Bjørn Olav Andersen

 

I natt var det måneskinn og stjerneklart her på Tolga. Etter en tur for to netter siden, vet jeg at Csiriz elsker å løpe oppe på kalfjellet når månen lyser opp lansdskapet, så naturligvis måtte elsklingen få måneskinnsturen sin i natt også. Vi var oppe på fjellet ca en halv time før midnatt.

Csiriz, Sonny og Zeus ble med innover fjellet. Ciriz og Sonny løp sine lange turer, langt utenfor synshold, mens lille Zeus holdt seg i nærheten av meg. Både Csiriz og Sonny kom innom og sjekket inn hos meg innimellom.

Da jeg roper inn Csiriz for å få henne tilbake til bilen igjen tar det lang tid før hun kommer, men endelig kan jeg skimte henne i lyset fra månen. Men hva er der jeg skimter innimellom, som en svart skygge over henne?
Det er nesten så det går kaldt nedover ryggen min i det spökaktiga lyset. Først da hun er nesten helt fremme ved bilen ser jeg hva det er - en ugle. Den har flydd sammen med Csiriz de to - tre hundre meterne jeg har sett henne.

Da de er helt fremme ved bilen sirkel uglen rundt oss, på det nermeste er den ikke mer enn et par meter unna meg. Etter noen runder forsvant den utover fjellet igjen, og Csiriz etter. Så lenge jeg kunne se dem holdt de følge, men ca fem minutter etterpå kom Csiriz løpende tilbake alene.

Er ikke sikker på hvorfor de holdt følge der ute på fjellet, men jeg tror at uglen jaget de mus og lemmen som Csiriz skremte frem, mens Csiriz jaktet på uglen. I alle fall var det et vakkert, men udda par som holdt sammen på Tolgas fjell i natt.

28 sept. 2007

Csiriz i september-07 Foto: Björn Olav Andersen

Startsida