I natt var det måneskinn og
stjerneklart her på Tolga. Etter en tur
for to netter siden, vet jeg at Csiriz elsker å løpe oppe på
kalfjellet når månen lyser opp lansdskapet, så naturligvis måtte
elsklingen få måneskinnsturen sin i natt også. Vi var oppe på fjellet
ca en halv time før midnatt.
Csiriz, Sonny og
Zeus ble med innover fjellet. Ciriz og Sonny løp
sine lange turer, langt utenfor synshold, mens lille
Zeus holdt seg i
nærheten av meg. Både Csiriz og Sonny kom innom og sjekket inn hos
meg innimellom.
Da jeg roper inn Csiriz for å få henne tilbake til bilen igjen tar
det lang tid før hun kommer, men endelig kan jeg skimte henne i lyset
fra månen. Men hva er der jeg skimter innimellom, som en svart skygge
over henne?
Det er nesten så det går kaldt nedover ryggen min i det spökaktiga
lyset. Først da hun er nesten helt fremme ved bilen ser jeg hva det
er - en ugle. Den har flydd sammen med Csiriz de to - tre hundre
meterne jeg har sett henne.
Da de er helt fremme ved bilen sirkel uglen rundt oss, på det
nermeste er den ikke mer enn et par meter
unna meg. Etter noen runder
forsvant den utover fjellet igjen, og Csiriz etter. Så lenge jeg
kunne se dem holdt de følge, men ca fem minutter etterpå kom Csiriz
løpende tilbake alene.
Er ikke sikker på hvorfor de holdt følge der ute på fjellet, men jeg
tror at uglen jaget de mus og lemmen som Csiriz skremte frem, mens
Csiriz jaktet på uglen. I alle fall var det et vakkert, men udda par
som holdt sammen på Tolgas fjell i natt.
28 sept. 2007
|